Dialogisk interkulturell kompetanse: hva det er og hvorfor du trenger det
Hvem er jeg og hvem er du?
Hvis du starter med slike spørsmål, vil du oppdage mye mer enn du kanskje tror. Ta deg god tid til denne læringsenheten, da den gir deg nye perspektiver på problemstillinger som er ekstremt relevante for et stimulerende pedagogisk arbeid.
Oppvarming
Ta to fine papirark til hver av dere
De kan være hvite eller fargede, som du vil.
Ta nå et av dem og skriv ned: «Hvem er jeg?» Svar, i stillhet. Skriv bare ned nøkkelord. Bruk 5 minutter. Du kan gjøre det som du vil. Det er ingen fasit. Og ikke føl at du må skrive ned alt, du er mer enn det som får plass på et papirark!
Har 5 minutter gått?
Ikke kommenter sammen med kompisen din ennå. Ta først det andre papirarket og skriv ned: «Hvem har jeg vært?» Velg, avhengig av alderen din, 3 år som er langt nok fra hverandre, som f.eks.: 2010, 1990, 1970. Eller: 2015, 2005, 1995. Bestem deg nå, og skriv dem ned.
Ferdig?
Ta nå en reise gjennom tiden og tenk på hvem du har vært. Det vil si: Hvem var du i f.eks 2010? For hvert av de tre årene du skrev ned, kan du se for deg deg selv og prøve å huske ting som: Hva hadde du på deg? Hvilke ord brukte du? Hva likte du? Hvilken musikk hørte du på? Hva var normalt for deg? Skriv ned notater ved siden av hvert år.
Bruk 7 minutter.
Når dere er ferdig, del det dere skrev på det første og det andre kortet, og diskuterer sammen: Hva sier svarene deres om identitet? Hva kjennetegner det?
Samle begge svarene deres på et papirark.
Lær noe nytt
Identitet er mangfoldig og dynamisk
Den er mangfoldig siden vi ikke bare er én ting. Vi er ikke bare et kjønn, et yrke, en rolle, en (ikke-)troende, en forelder/et barn, en god venn, en (u)tålmodig person, en person med spesifikke fysiske egenskaper. Vi er alt dette på samme tid.
Den er dynamisk siden den er i kontinuerlig endring, selv om vi ikke merker det fra dag til dag – men mer fra år til år eller tiår til tiår.
Hvordan skjer det? Tenk på deg selv. Hvordan ble du den du er i dag?
Utveksle ideer og tanker med kompisen din og skriv ned nøkkelrefleksjonene dine.
Når du er ferdig, fortsetter du ...
Fordyp deg 1
Identitet er dialogisk, vi utvikler den i kontakt med miljøet rundt oss. Som Buber sa: Jeg er ikke bare meg selv i den forstand at jeg er annerledes enn deg, men jeg er meg selv også på grunn av deg, jeg er jeg-du (meg-deg). Så vi er det vi er, ikke bare fordi vi er født unike, men også på grunn av all kontakten vi har hatt med verden utenfor, spesielt med mennesker. Det er noen ting som har forvandlet oss mer enn andre (sånn som pandemien) eller mennesker som har hatt en sterkere innvirkning på oss enn andre (f.eks. foreldre, lærere, osv.).
Hvem ville du ha vært hvis du hadde hatt en annen familie, gikk på en annen skole, hadde en annen lærer, vokst opp i et annet området...? Du trenger ikke å svare på dette spørsmålet, men reflekter nå med kompisen din: Hva betyr alt dette for oss i vår rolle som lærere/pedagoger?
Skriv ned refleksjonene dine.
Fordyp deg 2
«Kultur» er et begrep som vi kan bruke for å beskrive hva som påvirker
- måten jeg oppfatter verden rundt meg på, hvordan jeg dekoder den,
- måten jeg handler i forhold til det og hvordan jeg koder meldingene mine.
Kultur har innvirkning på oss på et kognitivt nivå (det vi vet), på et atferdsmessig nivå (hvordan vi gjør ting) og på et følelsesmessig nivå (det vi føler). Se nå på notatene du skrev om deg selv.
Når, hvordan og fra hvem lærte du de tingene du vet, måten du bør handle for å nå målene dine i ulike sammenhenger og situasjoner samt måten å tolke og evaluere det som skjer?
Tegn deg selv og skriv ned minst 7 sammenhenger rundt deg der du har absorbert kulturell kunnskap (f.eks. vennegjenger, familie, musikkskole, idrettsforeninger) som du tenker på.
Når du er ferdig, tegner du en av ungdommene du jobber med. Velg en som du vanligvis oppfatter gjennom linsen til én kategori (for eksempel: nasjonalitet): Hvilke kontekster, dvs. kulturer, påvirker personens vesen og utvikling?
Vis «kunstverket» ditt til kompisen din og diskuter hva som er mulige negative konsekvenser av misoppfatningen av kulturell identitet. Det vil si: Hvordan påvirker det meg og derfor barnet når jeg ignorerer dens pluralistiske og dynamiske identitet, og oppfatter han/hun gjennom bare én av sine mange egenskaper og kulturer?
Fordyp deg 3
Kjønn, migrasjonsbakgrunn, funksjonsnedsettelse, sosioøkonomisk status, religion. Disse er eksempler på kategorier som ofte har en innvirkning på hvordan vi oppfatter noen.
Dette påvirker hvordan vi opptrer mot denne personen, som til og med kan forvandles til en selvoppfyllende profeti.
I interaksjoner med elever med migrasjonsbakgrunn skjer ofte fordommer på følgende tre nivåer:
• kognitiv: for eksempel å forvente kompetanser som de kanskje ikke har (du snakker sikkert spansk siden din mor er fra Cuba); ikke gi dem epistemisk autoritet (du ble født i et annet land, derfor kan du ikke være en ekspert på historien til denne byen)
• atferdsmessig: f.eks. undervurdering av deres språkkunnskaper; undervurdering av andre evner; paternalisme (snakker for dem)
• affektivt nivå: f.eks. fornektelse av deres tilhørighet (snakker om vi og deg; snakker om deg som utlending); identitetskrise: naturlig flertallsidentitet problematiseres av omverdenen; opplevelser av diskriminering.
Tenk på situasjoner der fordommer har påvirket atferden din eller atferden du har observert fra andre.
Hvis du vil få andre lærere til å reflektere over atferd de selv kan utvise uten å merke det, velger du 1 til 3 konkrete eksempler, skriver dem ned og laster dem opp.
Eksperimentér 1
Vil du hjelpe gruppen din med å se hvordan alle har likheter og forskjeller, utover de vanlige kategoriene de kan oppfatte ved hverandre, som for eksempel gjennom kjønn, nasjonaliteter, religion?
Forbered noen spørsmål, som «Du elsker å spille minecraft», «Du har yngre søsken», «Du er født på våren eller sommeren», «Du elsker å spise pasta» osv., og be dem om å plassere seg i rommet. Du kan lage en linje på gulvet med et bånd for å dele binære svar eller bruke den som en skala innenfor to poler, slik at barna kan vise seg langs den.
Du kan la personer som har samme svar diskutere mellom seg, eller du kan koordinere en utveksling av tanker og erfaringer i hele gruppen. Husk å ha en refleksjonsrunde til slutt. Hva observerte gruppen din?
Kjernen i interkulturell dialog er å dekonstruere identitet. Det betyr å forstå at ethvert menneske ikke er en kategori, men en person som handler avhengig av sin egenart, sine mange kulturelle eiendeler, sine erfaringer, i tillegg til den spesifikke situasjonen de befinner seg i!
Reflekter
Når du møter ungdommene dine igjen, vil du helt sikkert være mer bevisst på måten du oppfatter dem på og måten du opptrer på med de forskjellige personene. Denne bevisstheten kan avta over tid.
Hva er det du ikke vil glemme? Hvilke beskjeder vil du gi til deg selv?
Skriv det ned. Legg denne beskjeden i en konvolutt. Lukk konvolutten og gi den til kompisen din.
Bestem dere for når dere skal utveksle brevene deres.